Sagveien 23C, 0459 Oslo

Nýlendugata 6, 101 Reykjavík


Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /

Iceland: +354 6807077

post@aprilarkitekter.no

2019 Y-benken Les mer

APRIL architects is an award winning design practice founded on enthusiasm and dedication - based in Oslo, with a satellite office in Reykjavík.

Les merLes mindre

Winning two open competitions in 2003 laid the foundations for establishing APRIL architects. The office has accumulated long and in-depth experience from all the phases of the design process and has realized works on all scales, from furniture, to buildings and urban plans. APRIL takes on big and small projects. The office has had the opportunity to be selected and invited to many closed competitions for proposing urban improvement in small towns all over Norway. Many years of exploratory, and sometimes prize winning participation in competitions has facilitated innovative approach in urbanism and housing.


APRIL architect's work has been published internationally, and their housing projects are presented in supervisory brochures of public offices displaying exemplary practice in Norway. APRIL's partners have been involved in teaching and research across borders, and they have contributed in the public discourse through active participation in Norway and Iceland.


The architect is a specialist in getting as much value as possible out of the resources at disposal. Our eyes are trained to see potentials where others don't see them. Our mind is trained to zoom into and forming the smallest details while always making sure that the well founded whole is becoming even sounder.


In our view identifying the existing qualities and structures, and assessing the added value by framing, reusing and recycling, is a natural and ever more necessary part of the first phase of the design process. Independent of scale, this principle touches upon environment, economy and cultural history.

 

We have all the required licenses for architectural work and master planning in Norway and in Iceland.








Ansatte

  • Tidligere medarbeidere
  • Kathrine Lagethon Lunøe

    Simon Scharnweber

    Siyin Pang

    Lene Marie Grennes

    Gunnar Aasen Rogne

    Giambattista Zaccariotto

    Laufey Sigurðardóttir

    Kristin Pedersen

    Hans Kristian Moen

    Olav Fergus Kvalnes

  • Borghildur Indriðadóttir

    Leena Marjamaa

    Astrid Haram

    Arne Vidar Hegni

    Wenche Andreassen

    Daniel Ferdman

    Christa Hellesøe-Jensen

Kontakt

  • Adresse

    Sagveien 23C, 0459 Oslo

    Nýlendugata 6, 101 Reykjavík


  • Telefon

    Norway: +47 922 88 546 / +47 97531 794 /

    Iceland: +354 6807077

  • E-post

    post@aprilarkitekter.no

  • Org.nr.

    910 279 009

Publisitet

  • 2020
  • 2019
  • 2017
  • 2016
  • 2015
  • 2014
  • 2013
  • 2012
  • 2009
  • 2008
  • 2007
  • 2006
  • 2005
  • 2004
  • 2003
  • 2020
    16.04
    Let it be! Morgenbladet magazine (Norway)

    An article by Hanne Sophie Claussen and Kjersti Hembre. Text and ill.: 'The Public Against Demolishing the Y-block', visuals by Donatas Grinius, MAD

  • 2020
    08.04
    Stundin magazine (Island)

    An article about the connection between shocks and the design of the built environment. https://stundin.is/grein/10925/samhengi-afalla-og-honnunar-hins-manngerda-umhverfis/

  • 2017
    01.09
    Seoul Biennale of Architecture and Urbanism: Imminent Commons

    APRIL was invited by the curators Hyungmin Pai and Alejandro Zaera-Polo to the Seoul Biennale for Architecture and Urbanism, and contributed in the Cities Exhibition with the installation "The Hot Pot"in in spring 2017. The hot pot has an important place in Icelandic debate culture. The installation was at the heart of the exhibition functioning as a meeting place. http://www.seoulbiennale.org/2019/index.html

  • 2015
    17.12
    Uncube magazine (Berlin)

    A commissioned article by Arna Mathiesen in an issue on Icelandic architecture: 'I wish you were there' p. 9-14.

  • 2015
    07.05
    Boundaries, Encounters, Connections (PDF) - book (Danmark)

    Arna Mathiesen peer reviewed article on Housing in Iceland in the light of an economic meltdown presented in a conference Boundaries|Encounters|Connections inKøbenhavn and is published in the conference publication, p. 6-17.

  • 2015
    25.04
    Re-designing the Gap - a conference. (Oslo)
    APRIL conceptualised and organised a conference at the house of Literature in Oslo; 'Re-designing the Gap – Urbanization between Formal Institutions and Informal Dynamics'. The conference was a cooperation between CSMN - Centre for the Study of Mind in Nature (University of Oslo) and AHO (the architecture school in Oslo).
  • 2015
    30.03
    A10, New European Architecture - magazine

    'Design as a tool to make a better world', a commissioned article by Arna Mathiesen p. 40

  • 2015
    01.01
    HA magazine (Iceland)
    Pétur Ármannsson extrapolates on the situation with a reference to our book 'Scarcity in Excess', p. 112-116
  • 2013
    01.01
    SCIBE - a news paper (UK)
    APRIL´s urban analysis from a case study on the Reykjavik Capital Area after an economic meltdown, p. 1 and p. 42-51
  • 2012
    22.09
    Scarcity and Creativity in the Built Environment - a seminar (Iceland)
    'Understanding the Reykjavík Capital Area before and after a financial meltdown in search for design strategies for a more resilient environment.' A seminar at the 'Ícelandic Farm'
  • 2012
    15.09
    Edge Urbanism - a design workshop and exhibition (Iceland)
    Cooperation between 'Scarcity and Creativity in the Built Enviroment-studio', Agricultural University of Iceland, The Oslo School of Architecture and Design og European Postgraduate Master in Urbanism, initiated and curated by APRIL. The workshop was at the Agricultural University of Iceland (the planning department) and finished with panel discussions and an exhibition at the Nordic House in Reykjavik
  • 2012
    30.07
    ID magazine (UK)
    Special issue: Scarcity - Architecture in an Age of Depleting Resources, including Arna Mathiesen´s article ´Icelandic Initiatives´, p. 94-99
  • 2012
    01.04
    Ideas Changing, Europan Implementations 2008-2012 - book
    Realisations/outcomes of APRILs winning proposal in Europan7 Stavanger published, p.94-97
  • 2008
    01.07
    Norwegian Wood (PDF) - exhibition
    The exhibition: "Norwegian Wood - a laboratory" was developed in cooperation between "Norwegian Architects for Sustainable Architecture" and the National Museum of Architecture. The exhibit discussed how and why one should think sustainably and innovatively using in wood as building material. APRIL designed two of 17 prosjects presented in the exhibit. APRILs Arna Mathiesen worked with curator Anne Marit Lunde and she was responsible for layout for the graphic part of the exhibit. In addition APRIL conceptualised the pedagogic part of the exhibit, involving children in the exhibition, stimulating them to think about what sustainable building is.
  • 2008
    01.04
    PUU magazine (Finnland)
    APRILs project; Jåtten Øst, Stavanger published, p. 26-31
  • 2008
    01.01
    The Provincialists catalogue (Faroese Islands)
    Arna Mathiesen´s essay published in relation to an art project, p. 52-54 ´From the periphery, to the center and halfway back - between the urban and the provincial´.
  • 2004
    15.10
    20 under 40 - an exhibition
    An exhibition at the National Museum in Oslo, presenting 20 offices driven by architects under 40 years of age. APRIL was, in addition to being one of the 20 offices, commissioned to make an installation which went on a round trip around Norway the next 4 years.
  • 2004
    01.06
    Byggekunst magazine (Norway)
    APRIL represented in an issue dedicate to 20 under 40. With focus on a winning competition entry for a new masterplan for Vigeland, p. 22-23
  • 2004
    01.02
    Byggekunst magazine
    Presentation of Hothouse p. 47-49
  • 2004
    01.01
    Europan Norway publication
    The Norwegian Europan7 catalogue. APRILs Hothouse came nr. 1. on one of the three Europan lots in Norway

Nyheter

  • 2022
  • 2021
  • 2020
  • 2019
  • 2018
  • 2017
  • 2016
  • 2015
  • 2014
  • 2013
  • 2012
  • 2010
  • 2009
  • 2008
  • 2007
  • 2006
  • 2005
  • 2004
  • 2003
  • 2002
  • 2001
  • 04.06

    Building permit

    APRIL is the responsible applicant and designer for the conversion of a housing unit at Bøler, Oslo


  • 05.03

    Akranes, Iceland

    APRIL is prequalified for design competition for a masterplan of a large recreational area in the largest town in west Iceland - in cooperation with Svavarsson Design Lab.

  • 20.04

    A part of APRIL stuck in Iceland!

    Arna is stuck in Iceland because the borders more or less closed due to the Corona crisis. Hopefully her presence on the island will be useful in some respect

  • 16.04

    Let it be!

    Kjersti Hembre and Hanne Sophie Claussen, write in Morgenbladet - featuring illustrations of a Y-block with a different content - project by APRIL.

  • 08.04

    An new newspaper article

    This article in an Icelandic paper was trigged by the covid-19 crisis. As it turned out that the financial meltdown in Iceland was not the last crisis. April architect's reflections and take-away's are extrapolated in this piece.

  • 07.02

    New government quarters - to which prize tag?

    As leaders for the initiative 'Campaign to save the Y-block' Kjersti Hembre writes an article in Dagsavisen with Hanne Sophie Claussen

  • 08.01

    Save the Y-block prime minister!

    An open letter published in the news paper Aftenposten, signed Elton, Claussen and Hembre

  • 02.01

    A protest march for the Y-block

    By 'Campaign to save the Y-block' . APRILs Kjersti Hembre is instrumental in the leadership committee

  • 20.12

    A new cabin in Iceland

    Our first commission in Iceland was just put in use.

  • 19.10

    Interview about the conservation of the Y-block

    APRIL's Kjersti Hembre interviewed in the culture magazine Harvest.

  • 20.09

    Pecha Kucha at DogA

    Pecha Kucha on the Y-block action by Kjersti Hembre and Hanne Sopie Claussen. DOGA is a driving force behind sustainable value creation through design and architecture. 

  • 19.09

    Permission to start building

    Now construction of the 5th part of the Gamle Drammens vei project can start - interior work.

  • 17.09

    Permission to start building

    Now construction of the 4th part of the Gamle Drammens vei project can start - closing the exterior envelope

  • 09.09

    Release the creativity?

    An article in Dagsavisen news paper by APRIL's Kjersti Hembre with Hanne Sopie Claussen

  • 04.09

    The Y-bench on auction

    An auction by the 'Campaign to save the Y-block'

  • 27.07

    A call

    Din våte Drøm in a concert for the Y-block. A call by Kjersti Hembre

  • 21.05

    The Y-bench on auction

    The Y-bench designed by APRIL and implanted in public space.

  • 24.10

    An action for saving the Y-block

    Organized by the 'Campaign to save the Y-block'

  • 03.09

    Nomination for the Oslo architecture prize

    Spikerverket is a candidate for the prize! : "In the Norwegian context Spikerverket in Nydalen is rare, where mixed use shares outdoors space. This is a good example on mixed-use in architecture and urbanism". (a loose translation from Norwegian)

  • 23.07

    We got permission

    The 1st phase of the building of Gamle Drammensvei can start now, thanks to Bærum Municipality.

  • 20.06

    A BIG building permission

    APRIL's application for transforming a commercial building from the 60ties into mixed use with 30 housing units is now permitted by Bærum Municipality. The building includes 4300m2, including 500m2 commercial space.

  • 04.06

    A Honorary Mention

    APRIL got a honorary mention for a proposal in an open competition on the harbour area in Hafnarfjörður, Island.

  • 11.05

    A building permission arrived

    Oslo municipality just gave permission for the transformation of a single family house we have re-designed in Frognerseterveien 11B

  • 10.01

    The HOT POT arrives in Oslo

    APRIL's installation for the Seoul Biennale has arrived the office after a long trip by boat, and can now be experienced in Sagveien 23c, Oslo.

  • 23.11

    Presentation in Oz

    I dag presenterte Arna Mathiesen APRIL's forslag for Steinneset i Os med full sal av publikum til stede

  • 05.09

    HOT POT

    APRIL's Hot Pot on display at the Seoul Biennale

  • 15.05

    Building permissions

    APRIL's design for three buildings in Bjerkeveien, Oppegaard got accepted by the building committee today

  • 10.05

    Steinneset

    Os municipality invites APRIL along with Cubus and Fragment architects to make a proposal for Steinneset town center

  • 21.12

    A commission for the Seoul Biennale

    Hyungmin Pai has invited APRIL to make an installation on the city of Reykjavik, Iceland at the Seoul biennale in September 2017. "In the Cities Exhibition, about 50 cities in the world will participate. Focusing on the common values that world cities and the specific themes of the Seoul Biennale, the Cities Exhibition showcases key projects and policy initiatives of each city."

  • 25.10

    A public event for saving the Y-block

    A concert, a protest march and calls for action, initiated by the 'Campaign to save the Y-block'

  • 11.10

    A competition proposal ready

    APRIL delivered a competition proposal for the Gufunes area in Reykjavík Iceland APRIL was a prequalified to do.

  • 24.08

    A triology presentation

    APRIL delivered 3 projects sketch phase (two single family houses and one two family house) + one study for their neighbourhood!

  • 16.06

    Nordic Built Cities Challenge

    APRIL congratulates Dagný Bjarnadóttir, Anders Egbjerg Terp and Gunnlaugur Johnson for the winning entry in Nordic Built Cities Challenge. APRIL was a nordic collaborator and a consultant on the team

  • 21.05

    An 'Onion for the Neigborhood' stunt

    'Onion for the Neighborhood' (a project for urban agriculture) will be present at 'åpen gård' happening at Geitmyra food culture center for children at 12-15.

  • 27.04

    A competition

    APRIL is shortlisted for a competition in Gufunes, Iceland.

  • 30.03

    A presentation in Alta

    APRILS study for Bossekop presented in Alta, Northern Norway

  • 01.02

    Spikerverket

    Spikerverket housing sold out a year before completion!

  • 01.02

    Jåtten Øst - an example to follow

    APRIL's Jåtten Øst is represented in a collection of good examples for liveable urban housing environments in a public catalogue from the county governor.

  • 08.01

    Shortlisting

    APRIL shortlisted for a study for Bossekop in Alta

  • 29.10

    APRIL travels to Italy, including a lecture in Rome

    A lecture at Sapienza University in , in to the book. Thanks for the invitation Barbara Pizzo. Followed by the whole gang of APRIL architects olive picking in Toscana with colleague Caroline Tarling!

  • 20.05

    Launch: 'Onion for the neighboorhood'

    Løk for Strøk 'Onion for the Neighborhood' project launched in Oslo

  • 25.04

    Re-designing the Gap

    APRIL conceptualizes and organizes a conference at the house of literature - Re-designing the Gap: Urbanization between Formal Institutions and Informal Dynamics, in cooperation with the Oslo school of architecture and design and Oslo University. Thanks to Professor Christel Fricke from the Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) 

  • 26.03

    A lecture in Seoul

    APRIL's Arna Mathiesen gives a lecture at the architecture program at Seoul University, in relation to the new book  + introducing APRIL's work

  • 09.02

    A protest march for the Y-block

    Organised by 'Campaign to save the Y-block' . APRILs Kjersti Hembre is a founding member and instrumental in the leadership committee

  • 22.01

    A lecture at the Manchester University School of Architecture

    A lecture at the Manchester University School of Architecture, in relation to the book. Thanks for the invitation Deljaana Iossifova!

  • 27.11

    APRIL got 'green resources'

    APRIL receives 'green resources' from the local municipality to launch the Onion Project.

  • 21.10

    A Book launch in Iceland!

    Glad to be finally launching the book:'Scarcity in Excess' at the scene - Mengi in Reykjavík. Looking forward to finally meet so many of the contributors involved. Welcome all!

  • 20.05

    APRIL travels to Copenhagen

    Looking forward to combining a presentation at the Urban Laboratory and exploring Copenhagen by bike.

  • 08.04

    Presentation at Doga (Oslo)

    Presentation and exhibition on the Vippetangen project we were shortlisted to do; at DOGa

  • 13.03

    A big presentation at Oslo Municipality

    The final report for Vippetangen delivered

  • 07.11

    Future built

    Bykubesong and other projects on climate friendly housing in the competition by the FutureBuilt program in an exhibition

  • 24.09

    A Nomination for a prestigious prize!

    Spikerverket housing nominated for the Oslo architecture prize in 2013

  • 15.08

    APRIL found a publisher

    Actar will publish our book!

  • 14.06

    We love permaculture

    APRIL's Arna Mathiesen just received a permaculture design certificate. Thanks Jan Bang!

  • 23.01

    A milestone at Spikerverket

    1st phase of Spikerverket is finished and people are moving in

  • 01.12

    Innflytting første byggetrinn Spikerverket boliger

    De første 40 leilighetene klare for innflytting. Bygg F og G er de første to bygninger av totalt fem som skal romme tilsammen 156 boliger

  • 03.10

    A talk and guest critique

    APRIL's Arna Mathiesen gives an informal talk at the Illinois Institute of technology and is included in a panel for guest critique. Thanks to Zoka Scorup.

  • 15.08

    A Sabbatical coming up

    APRIL's Arna Mathiesen is to spend 4 months in Chicago, exploring town and concluding the SCIBE study.

  • 01.04

    APRIL moves!

    APRIL moves the office to lovely quarters at Sagveien 23c, just by Akerselva river.

  • 07.02

    Coming up, an article in AD Magazine (London)

    APRIL's Arna Mathiesen just sent off her article to AD magazine, zooming up the findings in the SCIBE project. This will be a special Issue: Scarcity: Architecture in an Age of Depleting Resources

  • 31.01

    Drammen - the city of canals.

    APRIL joined forces with PLM architecture and delivers a competition proposal in an open competition in Drammen, Norway.

  • 31.01

    Village People in Fornebu

    APRIL joined forces with Leena Marjamaa and Helinco architecture and was prequalified for a closed competition in Fornebu, now delivering the proposal

  • 31.01

    Parallell assignment delivered

    One more charette is over and we have finished our proposal for development of Skei village in Surnadal

  • 18.12

    A Grant from HERA!

    Today we got huge news. Since last year we have, together with a great team led by Jeremy Till, been working on a research grant application. This is a collaboration between three universities: Westminster University, The Technical University in Vienna and The Oslo School of Architecture, for who APRIL is working on this project. To get to the point, today HERA (Humanities in the European Research Area) announced that the team will get the grant. The name of the project is SCIBE; Scarcity and Creativity in the Built Environment.

  • 31.07

    How to make a square beyond the Arctic cycle?

    APRIL tried to come up with an appropriate solution for the assignment in their proposal in a closed competition

  • 31.01

    A new model for small scale flexible housing

    APRIL proposes a module system that is flexible and has general qualities that are designed for an economic model

  • 13.11

    Building permission accomplished!

    APRIL received permissions for HOT HOUSE Stavanger.

  • 31.05

    As far North we have ever been

    Spring in Norway but retty cool up north literally. Fantastic experiencing the crisp light of Båtsfjord

  • 07.03

    APRIL takes an important role for the Oslo School of Architecture

    APRIL´s Arna Mathiesen selected as a committee member for selecting an associate professor in sustainability for the Oslo School of Architecture (AHO)

  • 07.02

    APRIL receives a visit

    Today a group of students from AHO visited APRIL architects as a part of their course "Professional Practise"

  • 31.01

    A huge milestone in Stavanger

    Finally 73 housing units in Stavanger are finished and all the papers are in house. We hope the inhabitants will thrive forever!

  • 31.01

    The Kitchen Garden returns home

    Our installation has entered the office after a round trip to diverse venues in Norway.

  • 01.01

    Brainstorm for a new development in Hamar

    APRIL delivered a proposal for Lund and Vold - a collaboration with Dronninga Landskap

  • 01.01

    A proposal for Namsos

    The fruit of the collaboration with Leena Marjamaa and Fantastic Norway delivered

  • 01.01

    Out and about.

    APRIL´s Arna travels to Namsos with landscape architect Leena Marjamaa for inspecting a new site for a competition proposal. This time it will be a harbour promenade and facilities for "rock city". This project is a collaboration with Fantastic Norway

  • 31.07

    A new masterplan

    APRIL delivered and the plan got accepted. Now HOT HOUSE is one step closer to being realised

  • 30.06

    A new proposal for the Tourist Routes

    In an invited competition with Norwegian "Starchitects" ;)

  • 30.06

    A building permission granted

    A hut- extension is accepted near Risør, Norway. A small project but of course very important!

  • 20.05

    Competition delivery

    APRIL made a proposition for a Design Museum in an open competition in Iceland

  • 30.01

    A competition proposal in Iceland

    APRIL delivered a proposal for an open competition - a plan for a mixed use development in Kirkjusandur, Reykjavik.

  • 01.01

    We are moving!

    Now the office is a little further from the city center of Oslo. Still close to the river and the views are stunning. Welcome in Sandakerveien 35

  • 30.09

    A new plan for Jåtten Øst

    APRIL delivered a masterplan for a new housing development

  • 06.06

    Plan and housing in Hamar Norway

    A closed competition proposal for a residential d

  • 01.04

    Plan and housing in Hamar Norway

    In collaboration with Dronninga Landskap, APRIL developed a proposal for a new housing development close to the town center

  • 01.02

    Finished with our first building commission!

    APRIL receives final documentation for an extension for a house in Røa. Hurray!

  • 30.01

    Ensjø, here we come!

    We literally breath new life into Ensjø, Oslo in collaboration with MAD architects. If we don´t win this competition something is wrong!

  • 30.01

    The Green and the Blue in Akureyri

    APRIL proposed a new plan for Akureyri, Iceland in an open competiton. Let´s keep our fingers crossed!

  • 01.09

    Participation in Norwegian tourist routes project

    APRIL has just delivered their competition proposal for a road stop for a picnic in Selvika a few hours drive from Havøysund

  • 01.09

    A preliminary sketch for Jåtten Øst

    An important mile stone for a masterplan including two areas; B7 and B8

  • 19.06

    A summer installation

    Arna og Kjersti had a stopover in Vigeland on their way from Stavanger. Wonderful local artists had made their beds in temporary greenhouses that were a part of a temporary installation in the center of town.

  • 01.06

    Travel to the North

    APRIL is out travelling to experience a site for a new project far, far north in Norway. More later...

  • 01.05

    APRIL on display

    APRIL is selected to show their work in an exhibition called 20under40 showcasing the young generation of architects; 20 constellations of architects under 40. APRIL is also one of three practises that are invited to make installations that express their practise

  • 20.04

    The Europan conference in Athens

    Arna and Kjersti travel to Athens for participating as Europan winners.

  • 01.03

    Public Workshop in Vigeland

    In the spirit of "World Cafee" APRIL in cooperation with NABU (Norwegian Architects for Sustainable Development) organised workshops for the general public and politicians in Vigeland village.

  • 07.02

    APRIL at the crit´s

    APRIL was happy to function as guest critics at AHO at student crits.

  • 31.01

    The Kitchen Garden in Berlin

    Arna and Kjersti travel to Berlin to overlook the construction of the Kitchen Garden which now plays a role in launching the 2nd time Norway participates in Europan. The Norwegian Europan8 launch is in Galleri 0047

  • 29.01

    A new competition proposal

    APRIL delivers a proposal for a new housing development in Bragernes, Drammen. APRIL was handpicked as one of three teams.

  • 29.01

    A new publication!

    APRIL delivers a larg(ish!) document outlining the development for the center of Vigeland; (Re)vitalizing Vigeland. This will be an important instrument in further development of the Master plan.

  • 01.11
    Et konkurranseutkast levert
    APRIL leverer et forslag i en åpen konkurranse om en representasjonsbolig for den islandske ambassadøren i Berlin
  • 01.10

    1.st prize!

    Kjersti Hembre receives 1. prize in an open competition proposing a Central Park in in in the center of Vigeland

  • 01.08

    Europan 1.st prize

    Kjersti Hembre and Arna Mathiesen win Europan7 in Stavanger with HOT HOUSE

  • 07.02

    An Italian interview

    Arna and Kjersti interviewed for an issue of Italian magazine Paramettro dedicated to female architects

  • 01.06

    The first competition proposal

    Arna and Kjersti deliver a proposal for an open competition for Austurhöfn in Reykajvík, Iceland

Designet og utviklet av Mandag
Kategori
Lukk

Graset er grønt for æille

2008 2008
Hamar

Utgangspunktet: Et bølgende solrikt kulturlandskap med vidstrakt utsikt mot Mjøsa i sør. På Stavsberg løfter landskapet seg for å gi rom for et livskraftig samfunn, mot solen og utsikten, og med ’ryggen’ mot nord. Det vakre kulturlandskapet har inspirert oss til å utvikle et overordna konsept for den nye boligbydelen der landskapskarakteren bevares samtidig som mennesket får sin plass: Den grønne veven 

Utgangspunktet: Et bølgende solrikt kulturlandskap med vidstrakt utsikt mot Mjøsa i sør. På Stavsberg løfter landskapet seg for å gi rom for et livskraftig samfunn, mot solen og utsikten, og med ’ryggen’ mot nord. Det vakre kulturlandskapet har inspirert oss til å utvikle et overordna konsept for den nye boligbydelen der landskapskarakteren bevares samtidig som mennesket får sin plass: Den grønne veven 

Les merLes mindre

Vold og Lund i regionalt perspektiv:

Mjøstoget

I forbindelse med en mer bærekraftig utvikling av Mjøsregionen forlenges Gjøvikbanen noen få kilometer til Moelven. Deretter legges det nye spor fra Gjøvik til Eidsvoll, slik at man kunne få en ringbane rundt hele Mjøsa. Videre kunne det trekkes en bane fra Eidsvoll til Skarnes, som har forbindelse til Sverige og kontinentet. Mjøstoget ville kunne gå i ring rundt Norges største innsjø og fungere som skoletog, arbeidstog, turisttog og gods. By- og stedsutvikling i regionen skal skje i forbindelse med stasjonene.

Kompaktbyen Hamar

Voll og Lund-prosjektet blir fort et bilbasert prosjekt ettersom det ligger 3-4 km fra sentrum. Hamar burde heller fylle ut og forsterke bykjernen ved å bygge høyere og tettere, slik at Hamar blir en kompaktby, og ikke eser utover det bevaringsverdige kulturlandskapet som et sammenhengende villateppe. 

Ny bybane

Voll og Lund kan knyttes til Hamar sentrum med ny bybane til Olsrud. Innenfor prosjektområdet er det naturlig med en sentralt plassert holdeplass i den nye bydelsparken. Dette er en bærekraftig, sosial, miljøvennlig og fremtidsrettet visjon for hele Hamarregionen.

Overordna struktur: Den grønne veven

Kommunedelplanen legger renningen for en grønn vev over det bølgende kulturlandskapet: Det skal skapes grønne forbindelser både langsmed og på tvers av tomtas helning. Prosjektet ønsker å forsterke dette grepet og foreslår å øke bredden på de nord-/sørgående dragene. Sammenhengende og relativt breie grønne drag binder da prosjektområdet sammen og blir utgangspunkt for turtraseer, skiløyper, steder å leke og naturlige dyretrekk.

I tillegg til den sentrale bydelsparken ligger tre nord-sørgående strukturer langs det fallende terrenget mot sør. De danner naturlige høyde- og bunndrag i landskapet og utvikles med hver sin særegne karakter. I vest er Lundbekken hovedelement med frodig vegetasjon og lysninger langs bekkens løp. I øst er det naturlige overflatevannet dramatisert og danner et nytt og smalere bekkeløp, Vollbekken, som er omgitt av randvegetasjon. Mellom de to blå dragene ligger et åpent høydedrag, Vollenga, med mye himmel og utsikt mot Mjøsa. Dette grønne draget er en tydelig kontrast til de blå dragene som spiller på fuktighet, skygge og mindre parkrom.

Esplanader med fotballøkker og klatrelunder I fase 1, 2 og 4 kombineres adkomst til boligområdene med breie øst-/ vestgående esplanader. Esplanadene har parkering på bakken og fellesfunksjoner, som for eksempel balløkker, klatrelunder og sitteplasser.

De tverrgående grøntstrukturene gjør det enkelt å gå og sykle på tvers av området. Parkeringen skjer i lette carportstrukturer som er dekket av klatreplanter på tak og vegger og framstår som grønne, romdannende bokser i esplanadene. I bygningenes 1.etg. som vender mot esplanadene kan det være aktuelt å innpasse enkelte fellesfunksjoner for boligene så som familiebarnehage, felles vaskeri, gjesterom, sykkelverksted eller festlokale.

Områder for lek

Sandlekeplasser er lagt i de bilfrie gårdsrommene og blir et samlende punkt. Kvartalslekeplasser er fordelt både som aktivitetssoner i esplanadene og som mer naturpregede skogs- og vannlekeplasser i forbindelse med de grønne dragene. Dette vil stimulere til variert lek og eget initiativ. Ballfelt og strøkslekeplasser er lagt i henhold til kommunedelplanen, nært opptil barnas gård på Lund og kulturgården på Voll.

Bebyggelsesmønster

Styrking av den grønne veven fører til at boligfeltenes utstrekning blir mindre i alle retninger. Dette gir grunnlag for en mer intim bosituasjon der det gode naboskap igjen kan stå sentralt. Bebyggelsen struktureres av den grønne veven og husene er organisert i parvise rekker i nord-/sørretning, relativt tett, omkring feltvise gårdsrom, eller tun, som bl.a. rommer sandlekeplasser for feltet. Valgt orientering sørger for at opplevelsen av det bølgende kulturlandskapet blir ivaretatt, samtidig som både gårdsrom og boliger får sol og ikke minst utsikt mot Mjøsa. To og to gårdsrom har henvendelse mot hverandre og deler carportparkeringsplasser i esplanaden. Alle bygningene har som felles mål å ramme inn fellesverdier som ligger i tun og store grøntdrag.

På Lund og Vold skal det være god kontakt med de grønne områdene: Fra hver bolig vil man på terrengnivå ha direkte adkomst til de nord-/sørgående grøntstrukturene på den ene siden, og på den andre siden adkomst til det mer lukkede gårdsrommet. På den mest solrike siden er det lagt opp til en 10m brei privat hage, på den andre siden en 2m for- eller bakhage.

Gårdsrommene: møteplass og beskyttet plett for de minste.

Boligene danner gårdsrom som vil fungere som en sosial nabomøteplass, og der det vil være plass til lek for de aller minste (sandkasse, huske, sklie etc). Alle boliger har inngang fra tunene. Boliger i 1.etg. har utebod i hagen, på tvers av hovedvolumet. Bodene er smale og fungerer også som gjerde mot naboens hage. De øvrige boligene har bod i felles bodpakker integrert i bygningsrekkene, ved smug og ender.

I gårdsrommene vil det også være plass til fellesfunksjoner som ikke genererer trafikk, som for eksempel sykkelparkering og vognboder.

Boligmiks og formspråk, boligtypologi

Bygningenes form er inspirert av tomtas kvaliteter. Sedumtakene kan på konseptnivå forstås som striper av marken som vippes skrått opp fra landskapet, åpner rom mot sør, for boliger. Med ujevne mellomrom brytes den grønne takflaten og via store glassfelt gis beboerne tilgang på rause, solfylte takterrasser.

Formspråket åpner for å innpasse forskjellige boligtyper innenfor ett og samme volum. Boligene har enten private vestvendte hager, vestvendte balkonger eller takterrasser. Noen takterrasser er større, felles for opptil 5-6 boliger og åpner seg mot både øst, sør og vest.

Bærekraftige løsninger

Klima

Grøntdragenes betoning som et overordnet element legger til rette for rekreasjon og friluftsliv. Bilenes klare plass utenfor tunene og grøntdragene gir rause bilfrie områder. Tunene og grøntdragene vender seg mot sør og gir gode solforhold. Bygningsstrukturene danner rom med gode mikroklimatiske forhold.

Overflatevann

Store deler av takflatene har sedumdekke som har god fordrøyningseffekt og gjør at noe av vannet fordamper. Alt overflatevann fra tak og harde flater, ledes via kanaler og renner til fordrøyningsdammer i gårdsrommene. Noe av vannet tas opp i hager og forhager. Dammene er beplantet med vannrensende planter og er et samlende og friskt innslag i gårdsrommene. Overskuddsvannet ledes videre til bekkedragene. Dammer, og terskler langs bekkene gjør at vannet forsinkes. Vegetasjon langs bekken og i dammene har rensende effekt og tar opp deler av vannet. Bekkene ender opp i dammen sørvest på prosjektområdet.

Vann gir liv.

Bekkene er med på å gi de grønne dragene karakter og dramatikk. Det er dessuten et viktig element for vakre og interessante biotoper for insekter, fugler og amfibier.

I vest er den nyåpnede Lundbekken som er hovedelement. Her gjenåpnes gamle dammer, terskler og vannspeil for å feire og synliggjøre vannet. Den gamle smia får dermed tilbake sin historiske tilhørighet. I bydelsparken endrer Lundbekken karakter og blir en stilisert vannspeil med terskler og overløp, før den igjen går over i et naturlig bekkedrag vest- og sørover.

Vannet og vegetasjonen langs Lund- og Vollbekken danner spennende steder og stimulerer til fantasifull lek.

Vann er kvalitet

Alt vann på tomta er en kvalitet og behandles som en ressurs. Målet er at alt vann som renner inn på området skal være rent når det renner ut. Med vann i denne sammenhengen menes både regnvann (overvann) og gråvann fra den nye bebyggelsen.

Avløpsvann: svartvann

Det kan legges opp til separasjon av husholdningsavløpet i svartvann og gråvann. Svartvannet (som kommer fra toalettene) er det mest næringsrike. Mengden av svartvann kan enkelt reduseres til et minimum i mengde ved bruk av toaletter med vakuumsystem (dette systemet reduserer vannforbruket til 0,5 l/spyling istedenfor 6-20 l/spyling som trengs i tradisjonelle toaletter). Dette reduserer avfallmengden med opptil 90 %. Svartvannet kan utnyttes som en ressurs på flere vis, som å sende det til et nærliggende biobrenselanlegg. Svartvannet utnyttes derfra videre til biogassproduksjon (metan), med næringsrik gjødsel (kompost) som restprodukt. På grunn av oppvarming underveis i prosessen vil alle skadelige/smittsomme bakterier og parasitter uskadeliggjøres.

Gråvann

Gråvannet er det øvrige vannet fra husholdningene, hovedsakelig fra dusj/kjøkken. Dette vannet er næringsfattig og langt mindre problematisk å håndtere enn svartvannet. Gråvannet kan renses lokalt på tomten ved å legge opp til rensedammer, våtmarksområder med god infiltrasjon kombinert med vannrensende planter. Vannet bør renses gjennom flere dammer med sprang mellom, som gir lufttilgang til vannet. Det er også en fordel med sollys på vannflaten. Det kan også samles i større områder. For en enkelt bolig trengs ca. 4 m2 areal til rensing av gråvannet, eller ca. 1 m2 pr. beboer. Når vannet er rent, kan det sendes ut i Lundbekken og Voldbekken sammen med det øvrige vannet fra tak og overflater. Da har vannet oppnådd drikkevannskvalitet.

Biologisk mangfold

Lunder av blomstrende trær og store busker skaper rom og gir frodighet og rikdom av farger og dufter. Dette er et godt utgangspunkt for et biologisk mangfold, for her kan det bli et eldorado for fugler, insekter, frosk og salamander. De lukkede gårdsrommene vil gi gunstige klimatiske forhold, og dette kan utnyttes i plantevalget. Vi foreslår at det plantes planter med et eksotisk preg som gir en intens opplevelse gjennom hele året og særpreg til gårdsrommene, som for eksempel magnolia, japankirsebær, trollhassel, tulipantre og robinia.

Pedagogiske grøntdrag

Det legges til rette for en utstrakt bruk av grøntdragene til mange ulike formål. Det pedagogiske ligger innenfor plantesortimentet, overflatevannshåndteringen, fordrøyningen av vannet og tilretteleggingen for å oppnå biologisk mangfold. Den grønne veven kan fungere som et utendørs klasserom og brukes direkte i undervisningen.

Vannrensende planter

Det finnes et rikt utvalg av planter som både virker vannrensende og som samtidig er vakre. Tusenblad, iris, marikåpe, daglilje og nøkkeroser er eksempler på dette. De nyttes som kantplanter og som vannplanter. Plantene i seg selv kan være et spennende tema som de blå dragene kan utvikles etter.

Program

Boliger

Tradisjonelt skilles rekkehus, eneboliger, tomannsboliger og leilighetsbygg i separate bygningskropper som har nokså ulik størrelse og form. Vi foreslår her å blande de forskjellige boligtyper inn i samme bygningsrekke, for å legge til rette for et sosialt bærekraftig samfunn som unngår å separere folk med forskjellig økonomi og bakgrunn.

Vi er opptatt av at området ikke skal bli en soveby eller et slags ’klekkested’ forbeholdt småbarnsfamilier. Skal dette lykkes, må typologisk mangfold og god mix på leilighetsstørrelser gjøre Vold og Lund attraktivt for mange slags boligsøkere. Samtidig bør planen også gi grobunn for annet program enn bolig. Låvene på Vold og Lund gård kan utvikles som programmatiske tyngdepunkter i hver sin ende av bydelsparken: Lund som ridesenter og barnebondegård, i nærheten av barnehagen og skolen, Vold som ”kulturgården” i videste forstand. Låven kan romme øvingslokale for band, rom for bordtennis/ squash, ulike verksteder (sykkelverksted, keramikk, vevstue) og åpnes for kafè og låvedans.

I byggeperioden kan det være aktuelt å etablere midlertidig elementfabrikk på låven(e), noe som vil stimulere den regionale trenæringen og gi lokal forankring for byggeprosjektene.

Foreslått bybane vil knytte stedet tettere til Hamar sentrum og kan dermed gjøre aktiviteter på Vold og Lund mer attraktive også for andre folk.

Nærbutikken er foreslått etablert på felt BH1, sentralt ved Vognvegen, under boligtunet som blir liggende på lokk. Det er vist noen bakkeparkeringsplasser øst for butikken. Butikken har atkomst fra øst og kan utvides vestover under tunet. Det kan også etableres parkeringsplasser under bygg her. Butikken vil være i umiddelbar nærhet til busstopp i Vognvegen.

Som et pilotprosjekt på miljøriktige løsninger vil området lett kunne tiltrekke folk som i utgangspunktet er opptatt av bærekraft. Utviklingen av området vil naturlig være inspirert av områdets positive image som frodig kulturlandskap i byen, og en bevisst styrking av dette image vil gi stedet innholdsmessig og fysisk særpreg og gjør at det står klart frem som et annerledes og miljøvennlig boligområde. Det kan bety noe dyrehold og kanskje at det kan produseres enkelte eksklusive landbruksprodukter på området.

Dersom de rause grøntdragene ikke bare blir ansett som pragmatiske som årer for overflatevann og plass for lek, men til en viss grad beholder sin opprinnelige funksjon som beiteland og produksjonssted for stedsspesifikke urter, vil områdets egenart videreføres i ny kontekst og muligens kan det også gi grunnlag for noen lokale arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Om det f.eks. dyrkes lin i enga, kan denne seinere bli forvandlet til tøy i vevstua på Vold.

Utnyttelse

Det er vist en utnyttelse av tomta som svarer til kravene i programmet/ KDP, om ca. 4 boliger pr. daa og et bruksareal som ligger mellom angitt minimums- og maksimumsverdi for hver fase. Byggemåten gir stor fleksibilitet ifht. utnyttelse: Her kan elementer i 1, 2 og 3 etasjer stilles sammen på ulike vis og gi grunnlag for økt eller redusert tetthet.

Vi har i våre beregninger beregnet parkeringsplasser og uteboder separat, da det var noe usikkerhet mht. beregningsmetode for utnyttelse, og ser at prosjektet vil kunne ligge mellom maks. og min. –verdier uansett hvordan dette gjøres, da prinsippet er så åpent. Dersom parkeringen inkluderes i BRA, er vist løsning nær maksimumsverdien angitt i KDP.

Universell utforming:

Boligene:

Adkomsten er trinnfri.

Boligene har atkomst fra tun via lett rampe i egen hage eller forhage, Leiligheter i bolighus i 2. og 3. etg. (5-12 enheter) har atkomst via heis.

- Ingen dører inne i boligene er under 9M og det er tilstrekkelig plass for en rullestolbruker å åpne dørene.

- Alle trappeløp er rette.

- Da det er problematisk å forstørre baderom i etterkant, samtidig som det må sørges for trinnfrihet, har alle baderommene rullestoltilgjengelighet fra dag en.

- Det er gitt rom for båreheiser i alle leilighetshus.

- Det kan installeres heis i rekkehus over flere plan uten at man mister areal i soverom, kjøkken eller stue.

Utendørs:

Parkering er på bakkenivå , med HC-plasser nærmest tunet. Helning er maks 1:50. P-kjellere gir atkomst direkte til leilighetsetasjene via heis

Adkomstveier er slakere enn 1:20. Stier og gangveier er tilpasset rullestol og barnevogn.

Byggesystem:

Bygningene kan oppføres i massivtre. Dette ville gjøre bygningsmassen meget fleksibel i forhold til seinere endringer, fordi vegger og gulv blir skiver som det er veldig lett å ta hull i på forskjellige steder etter behov, uten at bæreevnen svekkes. Hvis det mot formodning ikke skulle bli aktuelt med massivtre kan disse byggene lett oppføres i stenderverkskonstruksjon.

Stenderverkskonstruksjoner i Norge har stort forbedringspotensiale, sett i et bærekraftperspektiv. Trefylket burde benytte anledningen den storstilte utbyggingen her gir til å utvikle og tilby trebaserte miljøvennlige treprodukter som alternativ til de sedvanlige isolasjonsmaterialene og fuktsperrer i plast. Det finnes utmerkede forbildeprodukter, bl.a. i Sverige og Østerrike. Om et stort byggefirma som Block Watne skulle gå i bresjen og bruke slike materialer i stor skala ville det gi et løft for hele byggenæringen i Norge.

Hvis det ikke skal brukes massivtreelementer kan bebyggelsen allikevel med fordel være laget av prefabrikerte elementer for å sikre tørr og oversiktlig byggeprosess, presisjon og gode arbeidsforhold. Eksisterende låve(r) kan da få en nyttig og meningsfull midlertidig funksjon som tørr bygge- og lagringsplass – en temporær elementfabrikk?

Brann- og lydhensyn stiller krav til vertikale leilighetsskiller i trekonstruksjoner. Her krever to helt separate vegger for boliger ved siden av hverandre og, som regel, separate bæresystem. Dette byr på at boligene kan trappes nedover det bølgende landskapet uten at det kompliserer bygningsprosessen i noen særlig grad. Terrenget bidrar til å forenkle terskelfri atkomst til byggene, som er trygt plassert i tilstrekkelig distanse fra bakken. (For at kledningen (som av miljøhensyn helst bør være ubehandlet) ikke skal bli utsatt for råte, bør ikke treverket være nærmere bakken enn 30 cm.) Rampen til inngangsterrasse for boliger på første plan begynner på den delen av tomten som er høyest og inngangsdørene er lagt lengst sør.

Vi foreslår at byggene som ikke har parkeringskjellere blir bygget på pæler for å unngå for store inngrep i bakken som bl.a. vil forringe jordens evne til å oppbevare vannet. Dette bidrar også til å begrense risikoen for å fjerne eller skade kulturminner..

For at treverket skal få vise seg fra sin beste side bruker vi også metallkonstruksjoner hvor dette er hensiktsmessig. F.eks. i rampe- og balkongkonstruksjoner, samt pælekonstruksjonen. Dette gir bygningene et lettere uttrykk enn om disse elementene også hadde vært av tre.

Repetisjon av elementer bidrar til en kostnadseffektiv utbygging. Det er lagt opp til et begrenset antall ulike byggeelementer, f.eks. få vindusformater.

For at boligene skal bli robuste og kostnadseffektive i drift har vi forsøkt å redusere varmetapet fra boligen mest mulig. Det viktigste virkemiddelet er kompakte bygningskropper og planløsninger. Alle utstikk (balkonger, uteboder) skjer utenfor den oppvarmede bygningskroppen. Vinduene er så få som mulig men går helt opp til taket for å få til slepelys langs himlingen. I energiberegningene har vi lagt til grunn to-lagsglass med argongass. Dette for å ha bedre utvalg på produkter i forhold til estetikk, unngå å miste mer lys enn nødvendig og ikke minst for å redusere kostnadene. Beregningene viser at prosjektet oppfyller energikravene i programmet.

Variert boligtilbud

Formspråket legger til rette for at man kan sette sammen ulike bolityper innenfor samme volum. Dermed kan hvert tun, ja hver bygningsrekke tilby et variert boligtilbud. De samme leilighetstypene brukes om og om igjen i ulike kombinasjoner. Denne variasjonen gir ikke bare et variert form- og fasadeuttrykk, men imøtekommer fleksibilitet i utbyggingen i forhold til etterspørselen.

Planen som den er presentert her nå legger til grunn et spekter av leilighetstyper. Grunntypene er som følger:

 

Enebolig/rekkehus i 1 etg:                       87m2

Enebolig/rekkehus i 2 etg:                       128m2 evt. + vinterhage

Enebolig/rekkehus i 3 etg:                       180m2 evt. + vinterhage

 

Tospennere leilighetsstørrelser:             66 m2 evt. + vinterhage

                                                                  100 m2 evt. + vinterhage

 

Trespennere leilighetsstørrelser:             100 m2 evt. + vinterhage

                                                                  69 m2 + vinterhage

                                                                  44 m2 + vinterhage

Alle leilighetene er gjennomgående bortsett fra de to minste leilighetene i trespennerne som imidlertid nesten alltid er endeleiligheter og dermed har lys innslipp fra to himmelretninger, vinterhage og balkong med fantastisk utsikt.

Trygg og god trafikkavvikling, infrastruktur, atkomst, parkering

Trafikkmønsteret som er gitt i KDP er fulgt i forslaget: innkjøring fra Vognveien i øst og Aluveien i vest. Alle samlegater inne på området er utformet som smale 2-veisgater med tilhørende fortauer, som et fartsbegrensende tiltak og for å sikre de myke trafikantene.

Adkomstveiene er utformet som enveiskjørte gater i esplanadene og smale toveiskjørte gater i områdene i vest. Det legges ikke opp til gjennomkjøring inne på prosjektområdet på tvers av grøntdragene. Dette vil begrense kjøretrafikken internt på området, og området vil dermed bli sikrere for alle uten bil.

Det er viktig å redusere farten i Vognvegen for å gjøre den om fra en transportvei med få hindringer og mulighet for høy hastighet til en positiv urban bygate med lav hastighet og kryssinger i plan. Fotgjengerkryssingen av Vognveien er derfor en opphøyd, godt markert fotgjengerovergang i forlengelsen av alléen til Voll gård.

Kommunedelplanen stiller krav om høy parkeringsdekning: To plasser for leiligheter over 60 m2, èn plass for de mindre boenhetene. Dette passer dårlig med de overordnede mål om at ressurs- og miljøhensyn skal være styrende. Innenfor en økologisk helhetstenkning rimer det ikke å legge tilrette for så høy grad av privatbilisme.

Det vil dessuten beslaglegge viktige bolignære arealer til bilen framfor til menneskene, og det vil være fordyrende for prosjektet sammenlignet med en lavere P-norm.

Å gå inn for en lavere p-dekning er et virkemiddel for å få færre biler i området, dvs. at flere vil sykle, gå eller reise kollektivt framfor å bruke privatbil. Vi mener at p-normen i et suburbant område som Lund og Vold bør ligge på 1 p-plass pr. bolig over 60m2, og 0,5 p for mindre boliger.

P-plassene er i vårt forslag plassert dels over bakken, dels i kjelleretasje under boligene. Bakkeparkeringen i østre del er integrert i esplanadene. Plassene innpasses i ”grønne” carporter; beplantede lette konstruksjoner. To og to rader mot hverandre - med tverrgående smett mot ballbaner og grønne drag. For fase 1 og 2 gir bakkeparkeringen ca 72 % dekning ifht. dagens norm.

Vold og Lund i regionalt perspektiv:

Mjøstoget

I forbindelse med en mer bærekraftig utvikling av Mjøsregionen forlenges Gjøvikbanen noen få kilometer til Moelven. Deretter legges det nye spor fra Gjøvik til Eidsvoll, slik at man kunne få en ringbane rundt hele Mjøsa. Videre kunne det trekkes en bane fra Eidsvoll til Skarnes, som har forbindelse til Sverige og kontinentet. Mjøstoget ville kunne gå i ring rundt Norges største innsjø og fungere som skoletog, arbeidstog, turisttog og gods. By- og stedsutvikling i regionen skal skje i forbindelse med stasjonene.

Kompaktbyen Hamar

Voll og Lund-prosjektet blir fort et bilbasert prosjekt ettersom det ligger 3-4 km fra sentrum. Hamar burde heller fylle ut og forsterke bykjernen ved å bygge høyere og tettere, slik at Hamar blir en kompaktby, og ikke eser utover det bevaringsverdige kulturlandskapet som et sammenhengende villateppe. 

Ny bybane

Voll og Lund kan knyttes til Hamar sentrum med ny bybane til Olsrud. Innenfor prosjektområdet er det naturlig med en sentralt plassert holdeplass i den nye bydelsparken. Dette er en bærekraftig, sosial, miljøvennlig og fremtidsrettet visjon for hele Hamarregionen.

Overordna struktur: Den grønne veven

Kommunedelplanen legger renningen for en grønn vev over det bølgende kulturlandskapet: Det skal skapes grønne forbindelser både langsmed og på tvers av tomtas helning. Prosjektet ønsker å forsterke dette grepet og foreslår å øke bredden på de nord-/sørgående dragene. Sammenhengende og relativt breie grønne drag binder da prosjektområdet sammen og blir utgangspunkt for turtraseer, skiløyper, steder å leke og naturlige dyretrekk.

I tillegg til den sentrale bydelsparken ligger tre nord-sørgående strukturer langs det fallende terrenget mot sør. De danner naturlige høyde- og bunndrag i landskapet og utvikles med hver sin særegne karakter. I vest er Lundbekken hovedelement med frodig vegetasjon og lysninger langs bekkens løp. I øst er det naturlige overflatevannet dramatisert og danner et nytt og smalere bekkeløp, Vollbekken, som er omgitt av randvegetasjon. Mellom de to blå dragene ligger et åpent høydedrag, Vollenga, med mye himmel og utsikt mot Mjøsa. Dette grønne draget er en tydelig kontrast til de blå dragene som spiller på fuktighet, skygge og mindre parkrom.

Esplanader med fotballøkker og klatrelunder I fase 1, 2 og 4 kombineres adkomst til boligområdene med breie øst-/ vestgående esplanader. Esplanadene har parkering på bakken og fellesfunksjoner, som for eksempel balløkker, klatrelunder og sitteplasser.

De tverrgående grøntstrukturene gjør det enkelt å gå og sykle på tvers av området. Parkeringen skjer i lette carportstrukturer som er dekket av klatreplanter på tak og vegger og framstår som grønne, romdannende bokser i esplanadene. I bygningenes 1.etg. som vender mot esplanadene kan det være aktuelt å innpasse enkelte fellesfunksjoner for boligene så som familiebarnehage, felles vaskeri, gjesterom, sykkelverksted eller festlokale.

Områder for lek

Sandlekeplasser er lagt i de bilfrie gårdsrommene og blir et samlende punkt. Kvartalslekeplasser er fordelt både som aktivitetssoner i esplanadene og som mer naturpregede skogs- og vannlekeplasser i forbindelse med de grønne dragene. Dette vil stimulere til variert lek og eget initiativ. Ballfelt og strøkslekeplasser er lagt i henhold til kommunedelplanen, nært opptil barnas gård på Lund og kulturgården på Voll.

Bebyggelsesmønster

Styrking av den grønne veven fører til at boligfeltenes utstrekning blir mindre i alle retninger. Dette gir grunnlag for en mer intim bosituasjon der det gode naboskap igjen kan stå sentralt. Bebyggelsen struktureres av den grønne veven og husene er organisert i parvise rekker i nord-/sørretning, relativt tett, omkring feltvise gårdsrom, eller tun, som bl.a. rommer sandlekeplasser for feltet. Valgt orientering sørger for at opplevelsen av det bølgende kulturlandskapet blir ivaretatt, samtidig som både gårdsrom og boliger får sol og ikke minst utsikt mot Mjøsa. To og to gårdsrom har henvendelse mot hverandre og deler carportparkeringsplasser i esplanaden. Alle bygningene har som felles mål å ramme inn fellesverdier som ligger i tun og store grøntdrag.

På Lund og Vold skal det være god kontakt med de grønne områdene: Fra hver bolig vil man på terrengnivå ha direkte adkomst til de nord-/sørgående grøntstrukturene på den ene siden, og på den andre siden adkomst til det mer lukkede gårdsrommet. På den mest solrike siden er det lagt opp til en 10m brei privat hage, på den andre siden en 2m for- eller bakhage.

Gårdsrommene: møteplass og beskyttet plett for de minste.

Boligene danner gårdsrom som vil fungere som en sosial nabomøteplass, og der det vil være plass til lek for de aller minste (sandkasse, huske, sklie etc). Alle boliger har inngang fra tunene. Boliger i 1.etg. har utebod i hagen, på tvers av hovedvolumet. Bodene er smale og fungerer også som gjerde mot naboens hage. De øvrige boligene har bod i felles bodpakker integrert i bygningsrekkene, ved smug og ender.

I gårdsrommene vil det også være plass til fellesfunksjoner som ikke genererer trafikk, som for eksempel sykkelparkering og vognboder.

Boligmiks og formspråk, boligtypologi

Bygningenes form er inspirert av tomtas kvaliteter. Sedumtakene kan på konseptnivå forstås som striper av marken som vippes skrått opp fra landskapet, åpner rom mot sør, for boliger. Med ujevne mellomrom brytes den grønne takflaten og via store glassfelt gis beboerne tilgang på rause, solfylte takterrasser.

Formspråket åpner for å innpasse forskjellige boligtyper innenfor ett og samme volum. Boligene har enten private vestvendte hager, vestvendte balkonger eller takterrasser. Noen takterrasser er større, felles for opptil 5-6 boliger og åpner seg mot både øst, sør og vest.

Bærekraftige løsninger

Klima

Grøntdragenes betoning som et overordnet element legger til rette for rekreasjon og friluftsliv. Bilenes klare plass utenfor tunene og grøntdragene gir rause bilfrie områder. Tunene og grøntdragene vender seg mot sør og gir gode solforhold. Bygningsstrukturene danner rom med gode mikroklimatiske forhold.

Overflatevann

Store deler av takflatene har sedumdekke som har god fordrøyningseffekt og gjør at noe av vannet fordamper. Alt overflatevann fra tak og harde flater, ledes via kanaler og renner til fordrøyningsdammer i gårdsrommene. Noe av vannet tas opp i hager og forhager. Dammene er beplantet med vannrensende planter og er et samlende og friskt innslag i gårdsrommene. Overskuddsvannet ledes videre til bekkedragene. Dammer, og terskler langs bekkene gjør at vannet forsinkes. Vegetasjon langs bekken og i dammene har rensende effekt og tar opp deler av vannet. Bekkene ender opp i dammen sørvest på prosjektområdet.

Vann gir liv.

Bekkene er med på å gi de grønne dragene karakter og dramatikk. Det er dessuten et viktig element for vakre og interessante biotoper for insekter, fugler og amfibier.

I vest er den nyåpnede Lundbekken som er hovedelement. Her gjenåpnes gamle dammer, terskler og vannspeil for å feire og synliggjøre vannet. Den gamle smia får dermed tilbake sin historiske tilhørighet. I bydelsparken endrer Lundbekken karakter og blir en stilisert vannspeil med terskler og overløp, før den igjen går over i et naturlig bekkedrag vest- og sørover.

Vannet og vegetasjonen langs Lund- og Vollbekken danner spennende steder og stimulerer til fantasifull lek.

Vann er kvalitet

Alt vann på tomta er en kvalitet og behandles som en ressurs. Målet er at alt vann som renner inn på området skal være rent når det renner ut. Med vann i denne sammenhengen menes både regnvann (overvann) og gråvann fra den nye bebyggelsen.

Avløpsvann: svartvann

Det kan legges opp til separasjon av husholdningsavløpet i svartvann og gråvann. Svartvannet (som kommer fra toalettene) er det mest næringsrike. Mengden av svartvann kan enkelt reduseres til et minimum i mengde ved bruk av toaletter med vakuumsystem (dette systemet reduserer vannforbruket til 0,5 l/spyling istedenfor 6-20 l/spyling som trengs i tradisjonelle toaletter). Dette reduserer avfallmengden med opptil 90 %. Svartvannet kan utnyttes som en ressurs på flere vis, som å sende det til et nærliggende biobrenselanlegg. Svartvannet utnyttes derfra videre til biogassproduksjon (metan), med næringsrik gjødsel (kompost) som restprodukt. På grunn av oppvarming underveis i prosessen vil alle skadelige/smittsomme bakterier og parasitter uskadeliggjøres.

Gråvann

Gråvannet er det øvrige vannet fra husholdningene, hovedsakelig fra dusj/kjøkken. Dette vannet er næringsfattig og langt mindre problematisk å håndtere enn svartvannet. Gråvannet kan renses lokalt på tomten ved å legge opp til rensedammer, våtmarksområder med god infiltrasjon kombinert med vannrensende planter. Vannet bør renses gjennom flere dammer med sprang mellom, som gir lufttilgang til vannet. Det er også en fordel med sollys på vannflaten. Det kan også samles i større områder. For en enkelt bolig trengs ca. 4 m2 areal til rensing av gråvannet, eller ca. 1 m2 pr. beboer. Når vannet er rent, kan det sendes ut i Lundbekken og Voldbekken sammen med det øvrige vannet fra tak og overflater. Da har vannet oppnådd drikkevannskvalitet.

Biologisk mangfold

Lunder av blomstrende trær og store busker skaper rom og gir frodighet og rikdom av farger og dufter. Dette er et godt utgangspunkt for et biologisk mangfold, for her kan det bli et eldorado for fugler, insekter, frosk og salamander. De lukkede gårdsrommene vil gi gunstige klimatiske forhold, og dette kan utnyttes i plantevalget. Vi foreslår at det plantes planter med et eksotisk preg som gir en intens opplevelse gjennom hele året og særpreg til gårdsrommene, som for eksempel magnolia, japankirsebær, trollhassel, tulipantre og robinia.

Pedagogiske grøntdrag

Det legges til rette for en utstrakt bruk av grøntdragene til mange ulike formål. Det pedagogiske ligger innenfor plantesortimentet, overflatevannshåndteringen, fordrøyningen av vannet og tilretteleggingen for å oppnå biologisk mangfold. Den grønne veven kan fungere som et utendørs klasserom og brukes direkte i undervisningen.

Vannrensende planter

Det finnes et rikt utvalg av planter som både virker vannrensende og som samtidig er vakre. Tusenblad, iris, marikåpe, daglilje og nøkkeroser er eksempler på dette. De nyttes som kantplanter og som vannplanter. Plantene i seg selv kan være et spennende tema som de blå dragene kan utvikles etter.

Program

Boliger

Tradisjonelt skilles rekkehus, eneboliger, tomannsboliger og leilighetsbygg i separate bygningskropper som har nokså ulik størrelse og form. Vi foreslår her å blande de forskjellige boligtyper inn i samme bygningsrekke, for å legge til rette for et sosialt bærekraftig samfunn som unngår å separere folk med forskjellig økonomi og bakgrunn.

Vi er opptatt av at området ikke skal bli en soveby eller et slags ’klekkested’ forbeholdt småbarnsfamilier. Skal dette lykkes, må typologisk mangfold og god mix på leilighetsstørrelser gjøre Vold og Lund attraktivt for mange slags boligsøkere. Samtidig bør planen også gi grobunn for annet program enn bolig. Låvene på Vold og Lund gård kan utvikles som programmatiske tyngdepunkter i hver sin ende av bydelsparken: Lund som ridesenter og barnebondegård, i nærheten av barnehagen og skolen, Vold som ”kulturgården” i videste forstand. Låven kan romme øvingslokale for band, rom for bordtennis/ squash, ulike verksteder (sykkelverksted, keramikk, vevstue) og åpnes for kafè og låvedans.

I byggeperioden kan det være aktuelt å etablere midlertidig elementfabrikk på låven(e), noe som vil stimulere den regionale trenæringen og gi lokal forankring for byggeprosjektene.

Foreslått bybane vil knytte stedet tettere til Hamar sentrum og kan dermed gjøre aktiviteter på Vold og Lund mer attraktive også for andre folk.

Nærbutikken er foreslått etablert på felt BH1, sentralt ved Vognvegen, under boligtunet som blir liggende på lokk. Det er vist noen bakkeparkeringsplasser øst for butikken. Butikken har atkomst fra øst og kan utvides vestover under tunet. Det kan også etableres parkeringsplasser under bygg her. Butikken vil være i umiddelbar nærhet til busstopp i Vognvegen.

Som et pilotprosjekt på miljøriktige løsninger vil området lett kunne tiltrekke folk som i utgangspunktet er opptatt av bærekraft. Utviklingen av området vil naturlig være inspirert av områdets positive image som frodig kulturlandskap i byen, og en bevisst styrking av dette image vil gi stedet innholdsmessig og fysisk særpreg og gjør at det står klart frem som et annerledes og miljøvennlig boligområde. Det kan bety noe dyrehold og kanskje at det kan produseres enkelte eksklusive landbruksprodukter på området.

Dersom de rause grøntdragene ikke bare blir ansett som pragmatiske som årer for overflatevann og plass for lek, men til en viss grad beholder sin opprinnelige funksjon som beiteland og produksjonssted for stedsspesifikke urter, vil områdets egenart videreføres i ny kontekst og muligens kan det også gi grunnlag for noen lokale arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Om det f.eks. dyrkes lin i enga, kan denne seinere bli forvandlet til tøy i vevstua på Vold.

Utnyttelse

Det er vist en utnyttelse av tomta som svarer til kravene i programmet/ KDP, om ca. 4 boliger pr. daa og et bruksareal som ligger mellom angitt minimums- og maksimumsverdi for hver fase. Byggemåten gir stor fleksibilitet ifht. utnyttelse: Her kan elementer i 1, 2 og 3 etasjer stilles sammen på ulike vis og gi grunnlag for økt eller redusert tetthet.

Vi har i våre beregninger beregnet parkeringsplasser og uteboder separat, da det var noe usikkerhet mht. beregningsmetode for utnyttelse, og ser at prosjektet vil kunne ligge mellom maks. og min. –verdier uansett hvordan dette gjøres, da prinsippet er så åpent. Dersom parkeringen inkluderes i BRA, er vist løsning nær maksimumsverdien angitt i KDP.

Universell utforming:

Boligene:

Adkomsten er trinnfri.

Boligene har atkomst fra tun via lett rampe i egen hage eller forhage, Leiligheter i bolighus i 2. og 3. etg. (5-12 enheter) har atkomst via heis.

- Ingen dører inne i boligene er under 9M og det er tilstrekkelig plass for en rullestolbruker å åpne dørene.

- Alle trappeløp er rette.

- Da det er problematisk å forstørre baderom i etterkant, samtidig som det må sørges for trinnfrihet, har alle baderommene rullestoltilgjengelighet fra dag en.

- Det er gitt rom for båreheiser i alle leilighetshus.

- Det kan installeres heis i rekkehus over flere plan uten at man mister areal i soverom, kjøkken eller stue.

Utendørs:

Parkering er på bakkenivå , med HC-plasser nærmest tunet. Helning er maks 1:50. P-kjellere gir atkomst direkte til leilighetsetasjene via heis

Adkomstveier er slakere enn 1:20. Stier og gangveier er tilpasset rullestol og barnevogn.

Byggesystem:

Bygningene kan oppføres i massivtre. Dette ville gjøre bygningsmassen meget fleksibel i forhold til seinere endringer, fordi vegger og gulv blir skiver som det er veldig lett å ta hull i på forskjellige steder etter behov, uten at bæreevnen svekkes. Hvis det mot formodning ikke skulle bli aktuelt med massivtre kan disse byggene lett oppføres i stenderverkskonstruksjon.

Stenderverkskonstruksjoner i Norge har stort forbedringspotensiale, sett i et bærekraftperspektiv. Trefylket burde benytte anledningen den storstilte utbyggingen her gir til å utvikle og tilby trebaserte miljøvennlige treprodukter som alternativ til de sedvanlige isolasjonsmaterialene og fuktsperrer i plast. Det finnes utmerkede forbildeprodukter, bl.a. i Sverige og Østerrike. Om et stort byggefirma som Block Watne skulle gå i bresjen og bruke slike materialer i stor skala ville det gi et løft for hele byggenæringen i Norge.

Hvis det ikke skal brukes massivtreelementer kan bebyggelsen allikevel med fordel være laget av prefabrikerte elementer for å sikre tørr og oversiktlig byggeprosess, presisjon og gode arbeidsforhold. Eksisterende låve(r) kan da få en nyttig og meningsfull midlertidig funksjon som tørr bygge- og lagringsplass – en temporær elementfabrikk?

Brann- og lydhensyn stiller krav til vertikale leilighetsskiller i trekonstruksjoner. Her krever to helt separate vegger for boliger ved siden av hverandre og, som regel, separate bæresystem. Dette byr på at boligene kan trappes nedover det bølgende landskapet uten at det kompliserer bygningsprosessen i noen særlig grad. Terrenget bidrar til å forenkle terskelfri atkomst til byggene, som er trygt plassert i tilstrekkelig distanse fra bakken. (For at kledningen (som av miljøhensyn helst bør være ubehandlet) ikke skal bli utsatt for råte, bør ikke treverket være nærmere bakken enn 30 cm.) Rampen til inngangsterrasse for boliger på første plan begynner på den delen av tomten som er høyest og inngangsdørene er lagt lengst sør.

Vi foreslår at byggene som ikke har parkeringskjellere blir bygget på pæler for å unngå for store inngrep i bakken som bl.a. vil forringe jordens evne til å oppbevare vannet. Dette bidrar også til å begrense risikoen for å fjerne eller skade kulturminner..

For at treverket skal få vise seg fra sin beste side bruker vi også metallkonstruksjoner hvor dette er hensiktsmessig. F.eks. i rampe- og balkongkonstruksjoner, samt pælekonstruksjonen. Dette gir bygningene et lettere uttrykk enn om disse elementene også hadde vært av tre.

Repetisjon av elementer bidrar til en kostnadseffektiv utbygging. Det er lagt opp til et begrenset antall ulike byggeelementer, f.eks. få vindusformater.

For at boligene skal bli robuste og kostnadseffektive i drift har vi forsøkt å redusere varmetapet fra boligen mest mulig. Det viktigste virkemiddelet er kompakte bygningskropper og planløsninger. Alle utstikk (balkonger, uteboder) skjer utenfor den oppvarmede bygningskroppen. Vinduene er så få som mulig men går helt opp til taket for å få til slepelys langs himlingen. I energiberegningene har vi lagt til grunn to-lagsglass med argongass. Dette for å ha bedre utvalg på produkter i forhold til estetikk, unngå å miste mer lys enn nødvendig og ikke minst for å redusere kostnadene. Beregningene viser at prosjektet oppfyller energikravene i programmet.

Variert boligtilbud

Formspråket legger til rette for at man kan sette sammen ulike bolityper innenfor samme volum. Dermed kan hvert tun, ja hver bygningsrekke tilby et variert boligtilbud. De samme leilighetstypene brukes om og om igjen i ulike kombinasjoner. Denne variasjonen gir ikke bare et variert form- og fasadeuttrykk, men imøtekommer fleksibilitet i utbyggingen i forhold til etterspørselen.

Planen som den er presentert her nå legger til grunn et spekter av leilighetstyper. Grunntypene er som følger:

 

Enebolig/rekkehus i 1 etg:                       87m2

Enebolig/rekkehus i 2 etg:                       128m2 evt. + vinterhage

Enebolig/rekkehus i 3 etg:                       180m2 evt. + vinterhage

 

Tospennere leilighetsstørrelser:             66 m2 evt. + vinterhage

                                                                  100 m2 evt. + vinterhage

 

Trespennere leilighetsstørrelser:             100 m2 evt. + vinterhage

                                                                  69 m2 + vinterhage

                                                                  44 m2 + vinterhage

Alle leilighetene er gjennomgående bortsett fra de to minste leilighetene i trespennerne som imidlertid nesten alltid er endeleiligheter og dermed har lys innslipp fra to himmelretninger, vinterhage og balkong med fantastisk utsikt.

Trygg og god trafikkavvikling, infrastruktur, atkomst, parkering

Trafikkmønsteret som er gitt i KDP er fulgt i forslaget: innkjøring fra Vognveien i øst og Aluveien i vest. Alle samlegater inne på området er utformet som smale 2-veisgater med tilhørende fortauer, som et fartsbegrensende tiltak og for å sikre de myke trafikantene.

Adkomstveiene er utformet som enveiskjørte gater i esplanadene og smale toveiskjørte gater i områdene i vest. Det legges ikke opp til gjennomkjøring inne på prosjektområdet på tvers av grøntdragene. Dette vil begrense kjøretrafikken internt på området, og området vil dermed bli sikrere for alle uten bil.

Det er viktig å redusere farten i Vognvegen for å gjøre den om fra en transportvei med få hindringer og mulighet for høy hastighet til en positiv urban bygate med lav hastighet og kryssinger i plan. Fotgjengerkryssingen av Vognveien er derfor en opphøyd, godt markert fotgjengerovergang i forlengelsen av alléen til Voll gård.

Kommunedelplanen stiller krav om høy parkeringsdekning: To plasser for leiligheter over 60 m2, èn plass for de mindre boenhetene. Dette passer dårlig med de overordnede mål om at ressurs- og miljøhensyn skal være styrende. Innenfor en økologisk helhetstenkning rimer det ikke å legge tilrette for så høy grad av privatbilisme.

Det vil dessuten beslaglegge viktige bolignære arealer til bilen framfor til menneskene, og det vil være fordyrende for prosjektet sammenlignet med en lavere P-norm.

Å gå inn for en lavere p-dekning er et virkemiddel for å få færre biler i området, dvs. at flere vil sykle, gå eller reise kollektivt framfor å bruke privatbil. Vi mener at p-normen i et suburbant område som Lund og Vold bør ligge på 1 p-plass pr. bolig over 60m2, og 0,5 p for mindre boliger.

P-plassene er i vårt forslag plassert dels over bakken, dels i kjelleretasje under boligene. Bakkeparkeringen i østre del er integrert i esplanadene. Plassene innpasses i ”grønne” carporter; beplantede lette konstruksjoner. To og to rader mot hverandre - med tverrgående smett mot ballbaner og grønne drag. For fase 1 og 2 gir bakkeparkeringen ca 72 % dekning ifht. dagens norm.

  • År
    2008 2008
  • Sted
    Hamar
  • Status
    Utført
  • Oppdragsgiver
    Hamar
  • Samarbeid
    Dronninga Landskap
  • Prosjektleder
    Kjersti Hembre
  • Medarbeidere
    Arna Mathiesen